Aktiviteter 2023

«Min måte å samle Norge på» ved Per Helmer Skaali

Aktiviteter 2022

"Hvordan skrive en bok (om sovjetisk feltsensur)" ved Per-Christian Wallén

Kjennetegnet på sovjetisk sensurpost er at brevene (dårlig papir) har 3 trekanter og sensurstempel. De er enten åpnet eller dampet, så lest. Alt av interesse er notert ned av sensurposten. Deretter lukket pent og sendt til mottager. Sensuren kan deles inn i tidsperioder. Den første er fra tyske angrepet i 1941 til sommeren 1942. Til p begynne med var fellestrekket for all sensur at det ikke var noe regelmessig over stempler etc, med unntak av det sovjetiske symbol. Etter hvert oppdaga han at alle stempler hadde 3 siffer som sier hvilke postkontor som brevene ble sendt fra. Og dermed ble det noe mer regelmessig I neste periode sommer 1942 – 43 periode inneholdt stemplet både bynavn, siffer og fylkesnavn. Sensuren ble utført enten på avsender stedet eller nærmeste postkontor. Slutten av krigen ble sensuren utvidet med at alle brev med en brøk. Telleren fortalte hvilke sensurpostkontor som var ansvarlig. Nevneren hadde et nummer somfortalte hvem som sensurerte posten (et nummer pr person). Det var 43 feltpostkontoer i Sovjet. Marinen hadde sine egne.

"På langtur med frimerket til De Store Antiller i Vest-India" ved Erik Sveistrup

Noen frimerker fra De stor Antiller

Erik Sveistrup holdt et foredrag i klubben 28. april der han presenterte nok en filatelistisk reise.

Dette er den 7. reise (foredrag) han har holdt årlig i klubben siden 2014.

Den nye reisen gikk denne gang til De store Antiller i Vest-India, eller Karibia (som det gjerne kalles nå). Dette er de store øyene nord for det Karibiske hav og syd for Atlanterhavet, dvs. Cuba, Jamaica, Hispaniola (Haiti og Dominikanske republikk) og Puerto Rico, med tilhørende småøyer rundt, dvs. Bermuda, Bahamas, Turks- og Caicosøyene, Caymanøyene og De amerikanske Jomfruøyer. Dette er nok et område som er rikt på dramatisk historie, med spansk, britisk, fransk og også dansk kolonisering, kolonikriger, frigjøringskrig, amerikanske okkupasjoner og også en dramatisk samtidshistorie, med borgerkrig, Cubakrise og store sykloner. Dette er et forsøk på å la frimerkene fortelle historien om disse landene, fra og med frimerkets tidsalder.

Dette er en annerledes måte å samle på, som presenterer alle verdens frimerkeutgivende land, territorier og regimer gjennom tidene. Det er rundt 3000 av dem! Frimerket blir reisehåndboken til historien, samfunnet, naturen og kulturen på disse stedene. Samlingen presenterer dette på én side pr. land, flere for land med komplisert historie. Samlingen er komplett, med 12.000 merker i 18 bind.

Tagningstyper, vannmerker, papirtyper, varianter, stempler og posthistorie interesserer ikke alle. Noen av oss synes det mest interessante med frimerker er frimerkene selv, at frimerkemotivene selv forteller langt mer og er mye morsommere. Noen av oss vil heller ha oversikt og bredde, mens andre graver seg ned i detaljer, dybde og dokumentasjon. Frimerkesamlere er forskjellige …

Noen har mye allmennkunnskap og interesse både for geografi, historie, samfunn, politikk, kultur og natur. Denne samlingen reflekterer dette, og samlemåten har store fordeler. Det er en slags skjult generalsamling, hvor samleren selv velger hvilke merker han/hun synes passer best inn. Siden motivene styrer samlingen, samles her bare ubrukte frimerker (x/xx), da selv ”praktstempler” forstyrrer motivene. Brukte frimerker er derfor ødelagte frimerker her!

Foredraget denne gang viste britiske kolonifrimerker og senere frimerke fra de selvstyrte territoriene Bermuda, Bahamas, Turks & Caicosøyene og Caymanøyene. Spanske kolonifrimerker fra Cuba, Santo Domingo og Puerto Rico, med opprørsrepublikker og amerikansk okkupasjon etter den spansk-amerikanske krig. Samt noe om den tragiske historien til Haiti, en slavekoloni som gjorde opprør mot Frankrike på 1790-tallet og ble selvstendig alt i 1804. Men Frankrike kom tilbake i 1825 med en armada av krigsskip og flådde Haiti for erstatning for tapte slaveinntekter, tilsvarende nå 300 mrd. kr. Dette var den største posten på Haitis statsbudsjett helt frem til 1947. Haiti er i dag den fattigste staten i den nye verden, hjemsøkt av jordskjelv, sykloner og vanstyre. Frimerkene til Haiti forteller mye om denne utrolige historien. Men det er altså kanskje en grunn til at Haiti mislyktes som stat. Puerto Rico og Jomfruøyene ble amerikanske territorier i 1899 og 1918 og gir derfor ikke ut egne frimerker lenger. Puerto Rico vil nå bli delstat i USA, men slippes ikke inn… Jomfruøyene var Dansk Vestindia frem til 1917, men ble solgt til USA, fordi kolonien ga store tap etter at slaveriet der ble avskaffet i 1848. Folkeavstemningen ble for øvrig holdt i moderlandet, ikke i kolonien selv…

Annet i 2022

Sommeravslutning var lørdag 25. juni til Fetsund Lenser med middag i Lillestrøm etterpå.

Ted Torfoss snakket om "Hopen - Ensomhetens, utilgjengelighetens og "håpløshetens" øy - 6 måneder,4 personer og 3 hunder på en øde øy i Arktis, og en del isbjørn" torsdag 29. september.

Jan Michelet snakket om "Finland, ikke bare de 1000 sjøers land, men også de tusener poststempler land" torsdag 10. november.

Øivind Rojahn Karlsen og Arvid Løhre snakket om «Postens 375 års jubileum inkludert Postmuseets 75 års jubileum» 8. desember.

Julemøtet ble avholdt i Kirken med snitter og Hollandsk auksjon 15. desember.

Aktiviteter 2021

Øivind Rohjan Karlsen besøkte oss 16. september og holdt et spennende foredrag om «oblater og oblatstempler».

Jubileumsmiddagen ble holdt på Engebret Cafe 1. desember med 12 medlemmer og partnere. Middagen var en suksess. Vi hadde eget rom som ga oss den private sfære vi ønsker for mimring og gode historier – både om klubben og frimerker, og i god klubb ånd om alt mulig annet også.

Klubben samarbeidet med Oslo FK om FILOS 2021, en frimerkeutstilling 30. september til 2. oktober i Majorstua Kirke. Klubben hadde egen stand hvor vi solgte filatelistiske produkter på vegne av begge klubbene. Klubben hadde også ansvaret for auksjonen lørdagen. Vi kan se på utstillingen som godt gjennomført og vi er fornøyde med innsatsen til de som hjalp til som funksjonærer. Vi fikk 4 nye medlemmer under FILOS, 2 hoved- og 2 B-medlemmer.

Aktiviteter 2020

En julehilsen på nett - Nye samleområder

Når jeg gjenopptok frimerkehobbyen i voksen alder i 2000 valgte jeg Sverige som mitt første samleområde. Dette viste seg å være spennende og stimulerende og ga meg så mye mer enn frimerkesamlerhobbyen slik jeg husker den fra barneårene.

Sverige-samlingen lærte meg gradvis om filateli. Album, katalog, og etterhvert spesial-katalog ble anskaffet. Innkjøp av samlinger og enkeltmerker kompletterte min voksende Sverige-samling. Jeg begynte å følge med på auksjoner. Stadig avdekket det seg nye dimensjoner i min nye hobby. Sakte men sikkert fikk jeg mer kunnskap og erfaring. Etterhvert ble de objektene jeg manglet færre, og mer uoppnåelig i.f.t. lommebok og fornuft.

Etterhvert gikk jeg videre til nye områder, bedre stempler, postfrisk, nye land o.s.v.

Bakerst i boka / back-of-the-book på Sverige fant jeg en side som dekket militære svarmerker. Og etterhvert kjøpte jeg en albumside fra Skanfil som tilsynelatende fylte opp dette område, men “M8 grønn” manglet. Jeg kom over og kjøpte M8 som helpost m/svarmerke, postfrisk, for en hyggelig pris. Annen militær helpost med svarmerkene kom til, og disse ble lagt til side i en lagerbok. Den tomme plassen for svarmerke M8 stemplet, forble tom, og etterhvert glemte jeg disse militære objektene bort. Jeg utvidet og gikk videre til nye samleområder med nye landområder.

Etter ca. 2008 stod Sverige-samlinga litt glemt tilbake i hylla, ordnet og kategorisert, stemplet og postfrisk.

Etter at jeg noen år senere ble mer aktivt deltagende medlem av Sentrum Filatelistklubb fikk jeg mer innblikk i andre sine ulike samleområder, og så hvordan andre spesialiserte og fordypet seg. Det hendte noen ganger at jeg fant enkeltobjekter med svensk militærpost ved gjennomgang av kasser som ble frambydt i klubben, og jeg kom hjem med noen få brev med svarmerker, som havnet i lagerboka. Jeg tok fram igjen militærmerkene, og leste på ny de få sidene om emnet i Facit Special. Gradvis fikk jeg forståelse av at dette var et interessant område, med mange detaljer, varianter, lave priser (stort sett), og tilsynelatende overkommelig og avgrenset. Her var også mye historiekunnskap.

Tidligere i år fikk jeg en ny kollega på min nye arbeidsplass, som viste seg å være ivrig filatelist, og han ville mer enn gjerne fortelle om og utveksle erfaring og kunnskap om sin frimerkehobby. Det viste seg at han var veldig seriøst opptatt av Sverige som samleområde. “M8” ble et tema. I løpet av en introduksjon og ett søk på “Tradera” var min jakt på M8, svarmerke, stemplet igang. Etter kort tid fikk jeg tilslag på ett merke og siden bakerst i mitt Schaubeck-album var komplett.

Men denne siden var jo ikke samsvarende med Facit Special!

M1, M2, M3 (6 varianter) ++, M4 type I og II, M5, M6, o.s.v………… Jeg var fanget i mitt nye samleområde, og etterhvert ivrig overvåkende “Tradera” sine hjemmesider om militærpost, samt Skanfil og andre. En verden av varianter, fargenyanser, platefeil, trykkmetoder, historie, stempler, korrekte stemplingsdatoer, fake, antedateringer åpnet seg.

Og nå må jeg planlegge hvordan samlingen, som vokser fram, skal få en presentasjon i album som ikke eksisterer. Spesial-litteratur er innkjøpt fra Sveriges Filatelist-Förbund og Facit Forlag.

Det sydlige Afrika - en ny reise i historien med frimerket

På klubbmøtet 15. oktober holdt Erik Sveistrup nok et foredrag der han presenterte mer fra en annerledes måte å samle frimerker på. Dvs. en reise til alle verdens frimerkeutgivende land, territorier og regimer gjennom tidene. Det er rundt 3000 av dem! Frimerket blir her reisehåndboken til historien, samfunnet, naturen og kulturen på disse stedene. Samlingen presenterer dette på én side pr. land, flere for land med komplisert historie. Dette er en komplett samling på 12.000 merker i 18 store bind.

Den nye reisen gikk denne gang til Det sydlige Afrika – landområdet som i dag omfattes av Namibia, Syd-Afrika, Lesotho, Swaziland og Botswana. I tillegg tok Erik oss med de britiske øyterritoriene Ascension, St. Helena og Tristan da Cunha ute i Atlanterhavet på den ene siden, og de franske øyterritoriene Franske Syd- og Antarktisterritorer nederst i det Indiske Hav på den andre siden. Dette er et område som er rikt på dramatisk historie, med kolonisering, zulukrigen, to boerkriger, apartheid og demokratisering. Som frimerkeland er dette i dag land med moderat utgivelsespolitikk. Dette er et forsøk på å la frimerkene fortelle historien om disse landene, fra og med frimerkets tidsalder.

Hvorfor samler man slik? Tagningstyper, vannmerker, papirtyper, varianter, stempler og posthistorie interesserer ikke alle. Noen synes det mest interessante med frimerker er frimerkene selv, at frimerkemotivene selv forteller langt mer og er langt morsommere. Noen vil heller ha oversikt og bredde, mens andre fordyper seg i detaljer og dybde. Noen har mye allmennkunnskap og interesse både for geografi, historie, samfunn, politikk, kultur og natur. Denne samlingen reflekterer dette, og samlemåten har store fordeler hvor samleren selv velger hvilke merker som passer best inn. Man kan derfor velge ut interessante utgaver og stort sett unngå dyre merker. Siden motivene styrer samlingen, samles her bare ubrukte frimerker (x/xx), da selv ”praktstempler” forstyrrer motivene.

Boerkrigen 1899 – 1902 del 2

Jan Michelet besøkte oss på nytt 10. september og fortsatte sitt foredrag om Boerkrigen 1899-1902. Vi fikk en oppfriskning an krigen mellom boerne som kjempet for frihet og rettferdighet, mens engelskmennene kjempet for gull og diamanter.

Først fikk vi et innblikk i hvilke områder britene ville ha gjennom illustrasjoner på flere postkort. Det var viktig å ha kontroll med postgangen, og enda viktigere i krig. Hvert eneste britiske militærleir, by, landsby, telegrafstasjoner og andre steder hadde sitt eget stempel. Et eksempel er post fra Felthan til Pietersburg. Dette stemplet eksisterte kun i 18 måneder.

Britene overtok frimerkelagrene og overtrykte dem med VRI for Victoria Regina Imperatrix. Annet overtrykk var Orange River Colony over Oranje Vrij Stat. Da dronning Victoria døde ble overtrykket endret til ERI for Edward Rex Imperator. Zuid-Afrikanische Republiek (ZAR / Transvaal) ble overtrykt med ERI. Boerne hadde tjenestemerker, noen få er ekte. De fleste er dessverre falske. Deres ridende politi hadde egne tjenestemerker fikk vi vite.

Boerne okkuperte 15 byer og steder i Natal i starten for å sikre seg jernbane knutepunkter med totalt 75 stempler. Gummistemplene var både runde og ovale. Disse varierte fra sted til sted. De britiske frimerkene boerne fikk tak i, ble også overstemplet med ZAR.

Vi takker for en i interessant del 2

Frimerkets Dag

Frimerkets Dag var lørdag 3. oktober i Majorstua Kirke. Vi samarbeidet med Oslo Filatelistklubb og Postkortklubben. Det var noen som kom innom for å se hva vi holdt på med. Midt i utstillingslokalet hadde vi 8 rammeflater, hvor klubben hadde 2. 2 av klubbens medlemmer satte sammen 32 ark fra forskjellige deler av sin samling. Auksjonskomiteen hadde ansvaret for FD auksjonen som gikk bra. Det er også veldig hyggelig å møte filatelister og tidligere filatelister som kommer innom for å slå av prat og som man bare ser engang i året.

Klubben hadde bra salg –både av årets produkter og annet. Av 40 PF, ble 29 solgt. Et bra tall til FD å være. PF som Forbundet utga gikk ikke bra. Det var 1 person som kjøpte 1/2 ark av hver, så kom 2 i tillegg. Vi hadde bra motiver, se under, som fortsatt kan kjøpes til 25 kr stk. Forbundets motivvalg kan nok diskuteres. Forbundets PF er også til salgs for 25 kr stk.

Minneord for Trond Rolf Johnsen

Fredsjubileet 8. mai

Vi hedrer våre falne

På denne dag - 8. mai – er det 75 år siden freden kom. Vi hedrer vi våre falne som ved sitt offer gjorde det mulig for oss å leve i fred og frihet. Etter fem års krig og okkupasjon kunne nordmenn på denne dag i 1945 igjen snakke og mene fritt uten å bli arrestert.

På frigjøringsdagen overtok de norske hjemmestyrkene kontrollen og sørget for ro og orden under parolen «samhold – disiplin – nøysomhet». Og fra denne dagen overtok de folkevalgte, demokratiske myndighetene styringen av landet.

I flere sjøfarts byer er 8. mai ikke minst krigsseilernes dag. De gjorde en stor innsats for landet og for de allierte på norske handelsskip og marinefartøyer og sørget for at forsyninger kom fram til frontene i Europa og Asia.

Vi hedrer våre veteraner

På 8. mai hedrer vi alle veteraner, og veteranfamilier, fra andre verdenskrig og fram til etterkrigstidens internasjonale operasjoner der Norge har deltatt. Eksempler er Tysklandsbrigaden og operasjoner i FNs tjeneste.

Etter 1945 har over 100.000 nordmenn tjenestegjort i nesten hundre forskjellige operasjoner i over 40 land i fire verdensdeler. På 8. mai takker vi alle disse veteranene for deres innsats, deres mot og deres arbeid for verdensfreden

Boerkrigen 1899 - 1902 - del 1

Jan Michelet besøkte oss 16. januar og holdt et spennende foredrag om Boerkrigen 1899-1902. Boerne kjempet for frihet og rettferdighet, mens engelskmennene kjempet for gull og diamanter.

Vi fikk et innblikk de forskjellige personlighetene som kjempet på hver side i krigen. President Krüger (Transvaal boer) var kalvinist og mente til sin død at jorda var flat som en pannekake. Han døde i Sveits og ble begravet i Pretoria.

Michelet viste så flere postkort og fotografier med våpen og militære aksjoner fra begge sider. Boerne hadde våpen fra Tyskland og Frankrike. Et foto viste en fransk kanon på 2 1/2 tonn som var plassert på en 3 1/2 tonn vogn; totalt 6 tonn. For å kunne trekke denne måtte det 100 mann eller 16 par okser til. En ung Winston Churchill var krigskorrespondent og løytnant under krigen. Churchill ble tatt til fange av general Bota, og greide å rømme fra fangeleiren. De skulle ha vært 3 offiserer, men de to andre torde ikke, så Churchill rømte alene. Han kom seg i skjul i en gruve og ble holdt i live av vennligstilte engelskmenn. Etter hvert fikk de ham på et tog til Portugisisk Øst-Afrika. Etter krigen holdt Churchill foredrag om sine opplevelser og han skrev også om sine opplevelser – som var populært i Storbritannia.

Begge parter hadde pansertog bestående av 3 deler: 1 panservogn med skyts foran lokomotivet, så lokomotivet og bakerst en ny panservogn. Toget ble kjørt inn i fiendeland for å lage ugagn. Det var lett å få togene til å spore av ved å sprenge skinnegangene.

Hoveddelen av foredraget tok for seg korrespondanse fra og til fangeleirer i Afrika og andre steder. Vi fikk vite at flere av leirene hadde opptil flere stempler.

Det var tilfeldig hvor fangene havnet, spesielt de som engelskmennene tok. England bruke sitt veldige rike til sende fanger rundt omkring. General Pieter Arnoldus "Piet" Cronjé havnet på St. Helena. Leirene hadde forskjellig status; noen var mere åpne enn andre. Alle leirene hadde kun krigsfanger, ingen sivile. Britene hadde 31 fangeleirer med ca. 250 000 fanger over 4 år. Boerne hadde en fangeleir i Pretoria.

På St. Helena hadde 4 leire med 11 stempler, pluss sensurtempler. På Ceylon var det 4 leire med 5 spesial stempler. Bermuda hadde 7 leire, 2 på hovedøya og 5 andre på hver sin lille øy. Det var 4600 fanger der. På 1 måned sensurerte 7 mann til sammen 30 000 brev. I Sør-Afrika hadde bitene 3 leire.

I India var det 12 fangeleirer med 11 stempler og 41 sensurstempler. Av disse 12 var 1 eller 2 æresfangeleire. Her satt det prominente fanger som kunne gå fritt omkring hvis de avla ed til den britiske trone.

Boerne var dyktige geriljakrigere og skjulte seg godt blant sivile og i landskapet.Dette var en så god taktikk og strategi at britene oppretta konsentrasjonsleirer for alle sivile. Britene drev også med den brente jords taktikk slik at Boerne ikke hadde noe igjen å falle tilbake på. I disse leirene var det veldig høy dødelighet.

Boerne hadde et skandinavisk korps med 100 mann. Øystein Randers satt som fange på St. Helena. Belønningen for å delta i krigen var statsborgerskap etter på.

Freden ble inngått kl 23.15 31. mai 9102 i Vereeniging, Sør-Afrika. Prisen for krigen i britiske pund i 1902 er anslått til 211 millioner. I dagens verdi 230 milliarder britiske pund

Norske frimerkeligheter

Arnfinn Skåle holdt et engasjerende foredrag 27. februar som viste seg å bli meget godt mottatt av medlemmene.

Han innledet med litt selvskryt med referanse til Nexofil 2019 der Snøugle ble kåret til verdens vakreste frimerke i 2018. Norge kom også på pallen med Kongelig gullbryllup (beste håndgravering), Turistforeningen (beste offsettrykk) og Gunnar Sønsteby (beste kombinasjonstrykk).

Så snakket han litt om utviklingen i frimerkesalget som fra 2017 til 2018 viste en nedgang på 28,7%. I tillegg til reduksjonen av antall brev bidrar også innføringen av portoetiketter og digitale frimerker til nedgangen.

Han fortsatte med omtale av lanseringer i 2019 hvor Posten deltok i forbindelse med diverse utgivelser som bl.a. Gustav Vigeland, Oslo Børs, VM i orientering, Nordia 2019 (frimerke nr. 2000). To utgivelser har inkludert QR-kode; Fossekallen hvor du kan høre fuglen synge og 50 år som oljenasjon hvor du ved å skanne kommer til Statistisk Sentralbyrå sine nettsider som viser hvordan Norge har utviklet seg i den tiden vi har vært en oljenasjon. Videre tok han en tur verden rundt og fortalte morsomme ting knyttet til bl.a. Penny Black, rød/blå Mauritius, omvendt Jenny, 3 skilling gul (Sverige) og British Guyana (verdens dyreste).

Frimerkeprogrammet for 2020 ble så presentert, vi fikk ark av Forfatterjubileumsmerkene til sirkulasjon blant medlemmene (utgivelsesdag 19. mars) og disse ble naturligvis tilbakelevert i samme stand som mottatt. Til årets julemerker forelå det kun skisser. Pålydende for året er ikke mye høyere enn for 2019.

Det ble så åpnet for kommentarer og spørsmål og det ble snakket litt rundt hvordan det arbeides med å finne ut av hva som skal gjenspeiles på utgivelsene. Alt i alt en innholdsrik time, og vi ønsker Arnfinn Skåle velkommen tilbake på et senere tidspunkt.

Aktiviteter 2019

Norske frimerkeligheter

Arnfinn Skåle holdt et spennende foredrag om frimerkeutviklingen i Norge og diverse frimerkeligheter 28. februar. Han startet dessverre med dårlige nyheter om at volumet av post går ned. Offentlig post har hatt en reduksjon på 24% og bank en reduksjon på 17% på noen få år. Posten vokser innen logistikk (pakker). Her er konkurransen så hard at driftsmarginen er kun på 1%. Vi fikk vite litt om de nye digitale frimerkene (kode med 9 bokstaver og tall). Portoetikettene tar over for frimerkene og har nå en andel på 30-35%.

Foredraget gikk så over i det mere humørfylte slaget. Vi fikk vite at Oscar I har en dårelokk (NK 2). Det er utgitt 5 milliarder posthorn frimerker. Under andre verdenskrig kom det ut posthorn med V overtrykk. Posthornene hadde selvfølgelig kongekrone over. Norge skulle ha arrangert ski vm i nordiske grener i 1940. Grunnet krigen ble lekene avlyst, men posten hadde lagd et utkast til motiv med skiløper for lekene. I 1995 kom Torghatten ut – speilvendt. Posten betalte 50 millioner kroner for å være topp 3 i Birkebeinerlauget til OL 1994, og solgte for 250 millioner kroner. En god investering. IOC har nå strammet på bruken av OL ringene, så nå er det kun deltakernasjoner til et OL kan utgi frimerker. Knut Løkke Sørensen har gravert inn kollegaer i sine frimerker. Et eksempel er Sverre Morken er biskop i Kong Olav V som regent i 25 år. Sverre Morkens varemerke er øynene fikk vi vite.

Foredraget ble avsluttet med en oversikt over 2019 utgivelsene. Noen av utgivelsene er Gustav Vigeland 150 år, Olsenbanden 50 år og dronning Maud 150 år.

Straits Settlements

Torsdag 25. april hadde vi gleden av å ønske velkommen Kjell Kårvang som holdt foredrag om frimerkeutgivelsene i området som britene kalte Straits Settlements oversatt så betyr dette bosetningene ved stredet, dvs. Malakka stredet. I starten 1826 var dette området under kontroll av British East India Company og omfattet fire bosetninger Malacca, Penang, Dinding og Singapore. Dinding ble administrert fra Penang.

Det ble brukt frimerker fra India og disse ble avstemplet med B 109 for Malacca, B 147 for Penang og B 172 for Singapore. Området ble i 1867 en kronkoloni og utgav egne frimerker og da brukte man Straits dollar basert på spansk amerikansk sølvdollar.

Kjell Kårvang hadde med seg deler av sin samling og viste frem disse og det må sies at det var en meget fyldig samling. I 1906, 1912 og i 1921 utgav de frimerke på $500. Disse finnes ikke postalt stemplet kun med fiskalstempel. I tillegg finnes de overtrykket med specimen. Kjell hadde tre av disse både fiskal og specimen. Hva man kunne ha sendt for et slikt beløp vites ikke, men Ottar hadde undersøkt og funnet ut at en S/S dollar hadde en verdi på 2 shilling og 4 pence i engelsk mynt. I 1906 brukte britene gullstandard og omregnet etter dagens gullpris ville dette tilsvare kr 151.000,-. (Ikke opplyst på møtet men hvis man baserer seg på sølvprisen vil 500$ tilsvare kr 49.700,-).

I 1886 ble også Christmas øya og Cocos Keeling øyene innlemmet. Øya Labuan inkludert 6 mindre øyer på nord kysten av Borneo ble innlemmet i 1906. Kronkolonien ble oppløst i 1946 og ble da en del av Federated Malay States. Det skjedde flere organisatoriske endringer for områdene etter dette, før man kom frem til dagens Malaysia samt Singapore. I 1955 ble Cocos Keeling overført til Australia og i 1958 fulgte Christmas øya etter.

Det var aktiv medvirkning fra de fremmøtte spesielt Erik Sveistrup kom med mange opplysninger som var med på å øke opplevelsen av foredraget. Langt mer fremkom enn det er plass til i dette referatet og vi retter en stor takk til Kjell Kårvang som viste og fortalte om et interessant område innenfor det britiske samvelde (i dag)

Utbryterstater – sett gjennom frimerket

Erik Sveistrup holdt 9. mai foredraget «På langtur med frimerket til utbryterstater som kom og gikk», som var nok et utdrag fra en laaang reise gjennom historien og verden rundt – sett gjennom frimerket. Erik sa først noe om hva en utbryterstat er for noe, og at Norge faktisk også er en utbryterstat. Erik presenterte så samlemåten sin og hvorfor noen samler slik, og samletemaet (med samlingens definisjon: verdens frimerkegivende land og territorier gjennom tidene, en geografisk-historisk-politisk representasjonssamling), for de som ikke hadde hørt akkurat dette før.

Den nye reisen gikk denne gang altså til utbryterstater – dvs. selvstendige land som brøt ut av moderlandet på en voldelig eller annen måte, som forble selvstendig, eller som ble gjenerobret av moderlandet. Noen ble etablerte, aksepterte land (som Norge!), mens andre utbryterstater ble faktisk selvstendige land, men knapt anerkjent av noen (som Transnistria), dvs. «landene som ikke finnes».

Landene som ble presentert var Norge (brøt ut av union i 1905), Kosovo (fra 2008), Nord-Kypros (fra 1974), Transnistria (fra 1991), Ukraina med Krim (i 2014), Donetsk (fra 2014), Lugansk (fra 2014),Abkhazia (fra 1992), Syd-Ossetia/Alania (fra 1991), Nagorno Karabakh/Artsakh (fra 1991), Bangladesh (i 1971), Somaliland (fra 1991), Eritrea (fra 1993), Sør-Sudan (fra 2011), Biafra (1967-70), Katanga (1960-63), Sør-Kasai (1960-62), Anguilla (1967-69), Haiti (fra 1804) og Amerikas Konfødererte Stater/Sydstatene (1861-65). Mange kataloger lister ikke disse landene fordi landene ikke er anerkjent. Men landene finnes og frimerkene derfra finnes, selv om det også er mange spekulative utgaver og piratutgaver herfra.

Dette foredraget var igjen et forsøk på å la frimerkene fortelle historien om disse landene, fra og med frimerkets tidsalder. Mange av utbryterstatene kom til i etniske/religiøse konflikter de senere tiårene. Dette er ikke «gode» frimerker i betydning at de er «klassiske», svært dyre og egentlig kjedelige (kongeportretter fra 1800-tallet), men de er gode fordi de er spennende og annerledes og viser en historie vi vet lite om og verdenssamfunnet stengte ute fra fellesskapet….

Vandring søndag 16. juni med Heinz-Georg Windingstad som guide

Sentrum Filatelist klubb hadde gleden av å ha guiding med Heinz-Georg Windingstad på Vigeland Museet i Frognerparken søndag 16. juni. I forbindelse med 150 års jubileet for Vigeland var det satt opp en utstilling med blant andre Auguste Rodin for å vise «Paralleller». Vigeland er mest kjent for sine skulpturer i Frognerparken, men han har også skulpturer over resten av landet – i Bergen og i Nidarosdomen.

Inntrykket vi sitter igjen med er at han var en mester i få frem anatomien til menneskene. Hans arbeider med å få frem muskler og sener er fantastiske. Med et par unntak viser hans skulpurer av mann og kvinne sammen, at de aldri ser dirkete på hverandre – ofte forbi hverandre. Det vises ingen hengivenhet og kjærlighet mellom disse menneskene. Det er nok heller det motsatte – vi er dømt til dette ulykkelig forhold – alt er tapt. Ellers fikk vi se gipsfigurene etc av det som er i Frognerparken.

Tusen takk til Heinz for en flott og lærerik omvisning.

Frimerkets Dag 2019

Frimerkets Dag var lørdag 5. oktober i Majorstua Kirke. Vi samarbeidet med Oslo Filatelistklubb og Postkortklubben. Postens Filatelitjeneste og Geir Brunsæl var også der, samt noen private samlere som solgte diverse. Posten utga 2 frimerker med kjæledyr som motiv. Vi fulgte opp med eget PF med fuglehund som motiv. Opplaget er på 40 stk for pf og 30 stk for konvolutten. Det er fortsatt noen få igjen. Vi solgte også årets filateliproduksjonen av Olsenbandemerkene.

Det var mange som kom innom for å se hva vi holdt på med. Midt i utstillingslokalet hadde vi 8 rammeflater, hvor klubben hadde 2. 2 av klubbens medlemmer satte sammen 32 ark fra forskjellige deler av sin samling, eks xxx, for å vise hva vi samler på. Auksjonskomiteen hadde ansvaret for FD auksjonen og det gikk livlig for seg (fra en som satt på motsatt side i rommet). Det er også veldig hyggelig å møte filatelister og tidligere filatelister som kommer innom for å slå av prat og som man bare ser engang i året.

USAs presidenter

Knut Arveng holdt et meget interessant foredrag om USAs 45 presidenter torsdag 12. september. Vi fikk vite at kun 44 menn har vært presidenter. Cleveland ble den 22. president i 1885. Da han prøvde å ta gjenvalg tapte han mot Harrison som ble nr 23. Så prøvde Cleveland på nytt 4 år senere og ble nr 24 i 1893. Dermed kom de ut av nummerrekka.

Foredraget starta med et historisk tilbakeblikk fra oppdagelsen av Vinland, via Columbus til revolusjonen. Så kom hver president på rekke og rad. Hver slide inneholder fakta om hver mann, samt postkort og frimerker av hver enkelt.

Av kuriositeter kan det nevnes at Thomas Jefferson fikk 7 barn med sin første kone. Da hun døde giftet han seg med søstera, helt vanlig den gangen, og fikk 3 barn med henne.

De fleste presidenter har enten vært offiserer og/ eller advokater. Disse yrkene som bakgrunn til presidentene har vist seg å være til en fordel for USA.

Litt statistikk på slutten.:
      4 presidenter er blitt skutt og døde:
      Lincoln, Garfield, McKinley og Kennedy. 4 har fått Nobels fredspris:
      T. Roosevelt, Wilson, Carter og Obama. 2 har fått egne statuer i Oslo: Lincoln og F. Roosevelt. Eisenhower har havnet på et norsk postkort.

Norsk feltpost

Øyvind R. Karlsen holdt et spennende foredrag om norsk feltpost 17. oktober. Vi fikk vite at feltpostkontorer og feltpoståpnerier var midlertidige. Noen av dem hadde en er fast tilhørighet som f.eks. Helgestadmoen og Gardemoen. Gardemoen hadde kontor hvert eneste år fra 1888 til 1940 og Helgestadmoen (Hønefoss) fra 1897 til 1932. Fra 1880 tallet og frem til andre verdens krig var det øvelser i 2 til 3 måneder i hver leir. Resten av året var de stengt. Siden øvelsene var på forskjellig tid av året, ble feltpoststemplene rullert mellom de forskjellige leirene. Unntaket er stempel nr 1 «Gardemoen". Heistadmoen (stempel nr 20) på Kongsberg er et sjelden stempel med kun 3 kjente brev med stemplet.

Under felttoget i 1940 var flere av feltpoståpneriene i aksjon i noen dager; i hvert fall på Østlandet. Siste dag i Nord-Norge var litt ute i juli. Det jobbes med å dokumentere postgangen i Finmark i 1944-45 under den Sovjetiske «okkupasjon".

Stempler ble også brukt under militære øvelser. Gjerne ned i 3 til 5 dagers lengde. En av de siste øvelsene med 2 forskjellige stempler var «Batlle Griffin». Fra 1964 ble numrene byttet ut med stedsnavn.

Der norske styrker har vært i utlandet, har det også vært feltpost: Tysklandsbrigaden, FN oppdrag i Libanon, Bosnia- Herzegovina, Kosovo og Afghanistan (med 3 stempler). Mindre kjent er Tsjad med 4 måneder i 2009 til 2010.

Til slutt fikk vi vite om ikke faste militære feltpostkontorer. 1888 Gardemoen regnes ikke med som militær. Fra starten hadde diverse fiskevær feltpoststempler når store flåter med skip og mannskap kom en gang i året, eks skreifiske. Etter hvert kom turiststeder som Odda og Stalheim med 2 måneder på sommeren og kraftutbygging i Høyanger. Steder som Asker (1920 - 1937) og Ullevål Hageby hadde feltpoststempler. Ingen vet hvorfor.

Minneord Kjell Vinje

Mandag 19/8 kom det triste budskap om at vårt mangeårige medlem Kjell Vinje døde i helgen. Kjell gikk bort etter flere års sykdom. 22. august mintes vi Kjell med anekdoter om hans virke i klubben, om noe av det han samlet på bla. den spanske borgerkrigen og inflasjonsperioden i Tyskland. Selv med mye motgang klarte Kjell å ha et godt humør og kjappe kommentarer.

Vi lyser fred over Kjells minne.

Minneord Halvor Mehre

Vi mottok i slutten av september det triste budskap om at Halvor døde 22/9, etter en kort tids sykeleie pga. kreft. Halvor var godt likt blant medlemmene og var samler i mange år men som også holdt på med mange andre gjøremål og hobbyer. Vi minnes ham som en ærlig og høflig person og ord som hedersmann har blitt brukt om ham. Hans samlerområder var foruten Norge, Russland, Tsjekkoslovakia, Frankrike og flere andre land. Halvor ble 73 år og fikk sitt liv avbrutt mange år tidligere enn han forventet slik at hans samlinger var under arbeid og ikke ferdig oppsatt ved hans bortgang.

Vi lyser fred over hans minne.

Hans Kristian Aabø fikk gull og 90 poeng for «Norwegian stamped revenue paper 1657-1957», som ga han klubbens hederspris på frimerkeutstillingen Nordia 2019 i Sarpsborg.

Aktiviteter 2018

FILOS 2018

Vi bydde på en variert utstilling med eksponater, som spente fra motiv som «Sjøfartens utvikling og sjøfarts oppdagelser» via tradisjonell som «Trondhjems bypost «til posthistoriske samlinger som «Poststeder i Hedmark fra starten og frem til ca. 1900», «Den spanske borgerkrigen, de internasjonale brigader» og «New Foundland på brev og kort».

Du kunne besøke stand fra Oslo Filatelistklubb og Sentrum Filatelistklubb. Postens Frimerketjeneste, Norske Postkortsamlere og noen av Handlerforeningens medlemmer stilte med spennende salgsboder

Utstillingens tema var «Maud». Det er 100 år siden Amundsen la ut på en ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen med polarskipet «Maud».

Fredag 5 oktober ble det utgitt Personlige Frimerker med eget særstempel for «Maud. Lørdag 6 oktober var det Frimerkets Dag og Posten stilte med eget Frimerkets Dag stempel. Samme dag utga Posten «Postnummer 50 år» frimerke med eget særstempel. Utstillingene hadde også eget utstillingsstempel som gikk over 2 dager.

39 blokken med NK 1 ble stilt ut i Norge for første gangen på over 30 år lørdag 6. oktober

Roald Amundsens bragder

Vi fikk vite om at det hele startet med Belgica ekspedisjonen til Antarktis 1897-1899 hvor Amundsen hadde sin første overvintring. Belgieren Adrien de Gerlache ledet ekspedisjonen, mens Amundsen var en av offiserene om bord. De Gerlache gjennomførte en oppdagelsesferd til ukjent farvann, som la grunnlaget for senere ekspedisjoner til Antarktis. Han gjennomførte hydrografiske observasjoner, målte polarlyset, tok havbunnsprøver (fant flere ukjente krepsarter bl.a.) og målte opp ukjente kystlinjer.

Amundsen ble bitt av polarbasillen og var første mann gjennom Nordvestpassasjen fra 1903 til 1906. med Gjøa. I 1910 dro han sydover med Fram for å bli første mann på Sydpolen den 14. Desember 1911. I kappløpet mot polpunktet omkom Robert Scott og hans menn på tilbaketuren.

I 1918 la Amundsen ut på en ny polferd, med mål om å være første mann til å seile/drive over Nordpolen. Grunnet vær- og isforhold skjedde dette ikke. I stedet fikk de 7 år i isødet med 2 runder gjennom Nordøstpassasjen. De 3 siste årene av ekspedisjonen la grunnlaget for den vitenskapelige suksessen til turen. Utdypende artikler er både i NFT og INFO.

Til slutt fikk vi innblikk i hans siste ekspedisjoner for å nå Nordpolen med flyfartøy. I 1925 fløy han med N24 og N25 nordover. Han krasjlandet med begge og det tok mye mot, dyktighet og flaks for å komme hjem igjen etter 3 uker. I 1926 nådde han Nordpolen omsider med luftskipet Norge. Han reiste fra Svalbard og landet i Alaska. Hans siste tur var med flyet Latham i leting etter Nobile i 1928. En stor oppdager hadde gått bort i 1928.

Et av Afrikas mest spennende samleområder

De første frimerkene fra «British South Africa Company» (BSAC) ble trykt i 1890, men ble ikke utgitt før i 1892. Disse hadde et vannmerke pr frimerke og hadde 5 forskjellige stillinger. I tillegg finnes det flere varianter av bokstavene i BSAC. Først i 1909 kommer de første merkene med overtrykk «Rhodesia". Disse også med varianter i overtrykket: med og uten punktum etter A. Og med og uten seriff i A. Etter hvert kom de berømte admiralhattene. I samme trykning kunne man ha f.eks. 4 varianter med forskjellige farge som man se på 1 punds merkene. Samlingen går frem til 1980 da Sør-Rhodesia ble Zimbabwe. I 1923 ble kolonien Sør-Rhodesia opprettet etter at BSAC tapte maktkampen over territoriene. Nord-Rhodesia ble til i 1911 og BSAC beholdt kontrollen til 1924 da den britiske krone overtok, akkurat som landet sør. I 1964 ble Nord-Rhodesia ble republikken Zambia.

Øystater som forsvant i havet….

Fra Middelhavet gikk turen videre til Utbryterepublikken Syd-Molukkene (1950-1952) som kjempet for Nederland i 2. verdenskrig og kolonikrigen, men ble forrådt av Nederland og tvangsinnlemmet i Indonesia. Mange molukkanere flyktet til Nederland. Erik visste også frimerker fra eksilregjeringen (1952-1955) og pirat-/fantasifrimerker fra etter 1955. Dernest videre til Sultanatet Zanzibar som var den sydlige delen av Det omanske rike som ble delt i 1856. Zanzibar brukte frimerker fra Britisk India fra 1875 og fikk egne frimerke først i 1895. Frimerkene viser sultanene, dhower, sultanpalasser og lokale motiver. I 1964 ble de arabiske herskerne styrtet i en revolusjon, og øystaten ble folkerepublikk forent med Tanganyika i Tanzania.

Så til Dominionen Newfoundland, med frimerker fra 1857 til 1949. Newfoundland var fra 1907 en selvstendig stat, men med fiskeribasert økonomi. Økonomien kollapset, og Newfoundland ba tynt om å bli britisk koloni igjen, og etter folkeavstemning Canadas 10. provins i 1949. Samtidig viste Erik frimerker fra det lille franske øyterritoriet St. Pierre og Miquelon (SPM) som har hatt egne frimerker fra 1885. Disse ligger kloss opp i kysten av Newfoundland, og er en knøtt liten rest av det franske koloniriket i Amerika. Frimerkene fra Newfoundland og SPM viser mye natur, dagligliv og fiskerier. SPM var først styrt av Vichy-regjeringen, men ble erobret av den frie franske marinens superubåt «Surcouf» i historiens kanskje korteste krig i et par minutter på julaften 1941.

Foredraget ble så avsluttet med det polynesiske Kongeriket Hawaii, med frimerker fra 1851-1900. I 1893 gjorde de amerikanske plantasjeeierne kupp, støttet av amerikanske marineinfanterister. USA annekterte øystaten i 1898, og har brukt amerikanske frimerker siden 1900. USA stjal i praksis Hawaii. Frimerkene fra Hawaii viser historien med konger, dronninger, kupp, republikk og anneksjon. De første Hawaii-frimerkene er ekstremt dyre. En trist, men eksotisk historie.

En vandring i min samling Finland

De første 2 merkene kom ut i 1856, hhv. 5 (rød) og 10 (blå) kopeks. Begge med perler i tuten av posthornene. Førsteopplaget til nr 1 har liten perle, mens andre opplaget har stor perle fikk vi vite. En enkel måte å skille dem på fra hverandre. De første frimerkene til Finland, fra nr 1, og et godt stykke ut på 1900 tallet anbefales å kjøpe med garanti. De 2 første merkene er stempler trykket i hhv. blått og rødt uten tagger.

Fra 1860 til 1885 kom det ut en rekke merker det finske våpenskjoldet på med finsk tekst. Disse har forskjellige tagninger og opptrykk har også en annen tagning enn første utgaven. Ingen med vannmerker. Fantastiske farger på merkene – klare og tydelige. Utgavene fra 1889 hadde både finsk og russisk tekst. De siste merkene med våpenskjold serien kom ut i 1895.

Fra 1891 brukes det russiske merker i Finland med vannmerke. For at disse skulle være lovlig i Finland ble trykkeriet tvunget til å sette ringer rundt valørene i øvre høyre og øvre venstre hjørner. Det forekom at ulovlige russiske merker ble brukt i Finland. Motivene på de russiske merkene er russiske våpenskjold.

Fra 1917 kommer de første finske merker ut med stående løve som motiv og fortsatt uten vannmerke. I 1919 kom de første overtrykk ut. I 1925 kommer de første løvene med vannmerker. Røde kors merket fra 1922 er det første finske merket med et annet motiv en løve og våpenskjold. Så fortsetter man med løver frem til 1929. Da kommer det 3 frimerker ut med motiver til 700 års jubileum til Turku/Åbo.

Knut hadde med albumene sine slik at vi kunne bla, studere og beundre dem.

Vandring i dobbelørnens hjemland

En ny reise i historien med frimerket
På klubbmøtet 1. februar holdt vårt medlem Erik Sveistrup nok et foredrag der han presenterte mer fra en litt annerledes måte å samle frimerker på. Dvs. en reise til alle verdens frimerkeutgivende land, territorier og regimer gjennom tidene. Det er rundt 3000 av dem! Frimerket blir reisehåndboken til historien, samfunnet, naturen og kulturen i disse områdene. Samlingen presenterer dette på én side pr. land, flere for land med komplisert historie. Totalt er dette nå en komplett samling på 12.000 merker i 18 store bind.

Frimerkene forteller, og motivene betyr noe! Frimerkene må derfor være ubrukte. For noen frimerkesamlere er det fortsatt frimerket som er interessant - og ikke stempler, tagging, varianter, vannmerker og papirtyper. Det er historisk formidling av landene som er formålet her, ikke ekstrem dybde. Denne samlingen er for de som synes geografi, historie, samfunn, politikk, kultur og natur er mer interessant enn tekniske detaljer.

Den nye reisen denne gang er til noen land i vår egen verdensdel som vi dels kjenner som turister, dels ikke kjenner, dels aldri har hørt om – selv om vi er i Europa! Selv om noen av dette er land mange av oss har besøkt er også dette land med en lang og spennende historie vi ikke kjenner. Landene har et fellestrekk, dette er ”Dobbeltørnenes land”. Frimerkene forteller historien om disse landene, fra og med frimerkets tidsalder.

Samlingens tittel og definisjon Verdens frimerkeutgivende land gjennom tidene, geografisk-historisk-politisk representasjonssamling. Definisjonen på samlingen viser samlingens formål og omfang, hva den skal representere, og hva den ikke skal dekke. Definisjonen setter også krav til frimerkenes antall, kvalitet, motiv og samlingens organisering. Frimerkemotivene skal representere sitt område, kultur, eller periode best mulig.

Velkommen til dobbeltørnenes hjemland! Nei, dobbeltørner finnes ikke i naturen! Men de finnes i heraldikken og representerer årvåkenhet og kontroll, begge veier samtidig! Dobbeltørnene forbindes både med imperier og den ortodokse kirke. De kom fra Bysants og spredde seg til landene rundt, der de vært brukt i 2000 år. I det Tysk-romerske rike, Østerrike-Ungarn og tzarriket Russland har de bare vært på gjestebesøk noen århundrer. Dette er en reise til de ekte dobbeltørnlandene! Dvs. de små kongerikene på Balkan som frem til 1. verdenskrig lå klemt mellom Østerrike-Ungarn og Det ottomanske imperium. Serbia har nokså surrete historie og presenteres ikke her.

Montenegro er nå en liten republikk, men bærer fortsatt kongeflagget og kongevåpenet fra før 1916. Fyrstedømmet brukte ottomanske frimerker fra 1863 og fikk egne frimerker i 1874 som viser fyrsten. Før 1856 var fyrstene fyrstebisper, dvs. åndelige og verdslige overhoder samtidig. Fyrst Nikola satt ved makten i nesten 60 år og ble kronet til konge i 1910. Det lille fyrstehuset giftet seg inn i alle kongehusene rundt. Etter 1. verdenskrig innlemmet Serbia Montenegro i Jugoslavia. Under 2. verdenskrig fulgte italienske og tyske okkupasjoner og partisankrig. Før landet igjen ble en del av Jugoslavia. Fra 2001 kom det delstatsutgaver fra Montenegro, og fra 2006 utgaver for den selvstendige republikken. Alt kan tydelig leses av frimerkene.

Albania har også flagg og statsvåpen med dobbeltørn. Det moderne Albania ble født i 1. balkankrig i 1912 men brukte ottomanske frimerker fra 1863. De første frimerkene er ganske primitive. Landet importerte en tysk fyrste i 1914, men han dro fort hjem igjen. Albania var i totalt kaos fra 1912 til 1920 med okkupasjoner fra alle nabolandene og borgerkrig med regionale utgaver. Albania ble så regentskap, så republikk og så kongerike, med Zog I som selverklært konge og en 22 år gammel ungarsk grevinne som dronning. Zog avverget visstnok 33 kupp og skal selv ha skutt ned to kuppmakere. Så fulgte italiensk protektorat, tysk okkupasjon, partisaner og kommunistenes overtakelse. Albania ble en isolert stalinistisk stat med diktatoren Enver Hoxha og et paranoid forhold til resten av verden, men masse flotte propagandamotiver! I 1991 falt kommunistregimet, men det gjorde også økonomien etter to generasjoner med selvbergingsøkonomi.

Hellas har en rik historie med de første sivilisasjoner i Europa, den greske antikken, hellenismen, Byzants og det øst-romerske rike. Hellas frigjorde seg fra det ottomanske rike i 1832 og importerte kongehus fra Bayern og så Danmark. Hellas fikk egne frimerker i 1861, og landet ble kraftig utvidet etter balkankrigene. Så kortvarig republikk, kongerike igjen, avbrutt av aksemaktenes okkupasjon, så kongerike igjen og til sist militærjunta før republikken fra 1973. Folket ville ikke lenger ha konger som blandet seg inn politisk. Hellas har g mange praktfrimerker som viser gresk historie og kultur, selv om de første 50 årene bare viser en endeløs rekke av guden Hermes. Hellas har også mange spennende regionale utgaver: Syd-Albania, Makedonia, Epirus, Egeiske øyer, Trakia. Samt autonome stater i Nord-Epirus, Ikaria, Samos, Kreta, Dodekanesene og Joniske øyer. De siste fikk i 1859 de første frimerkene i det nåværende Hellas.

Mount Athos er et lite land i Europa som nesten ingen har hørt om. Munkefristaten Mount Athos (Agion Oros, Guds Hellige fjell) består av 20 klostre med 2500 munker på en fem mil lang stupbratt halvøy innerst i Egeerhavet. Landet er totalt avstengt for hele verden og slipper ikke inn turister eller besøkende, bare en liten kvote pilegrimer. Som må være menn og ha skjegg! Landet er det åndelige senteret for hele den ortodokse verden, har fullt selvstyre, men forsvars- og utenrikspolitikk ivaretatt av Hellas. Mount Athos fikk egne frimerker i 2008. Begrenset antall pr. år som alle viser klostre, munker, håndverk og religiøs kunst. Både flagget og frimerkene til staten viser dobbeltørnen. Staten er den siste resten av keiserriket i Bysantz.

Saudi Arabia eller den arabiske halvøy

Saudi Arabia er et relativt ungt land, styrt av huset Al Saudi, og formelt opprettet i 1932. Den politiske historien kan være noe kronglete. Dagens Saudi Arabia regnes som den 3. Saudi Arabiske Stat (opprettet 1902). Emiratet Diriyah (1744–1818), var den første og emiratet Nejd (1824–1891) var den andre staten. Den 3. Saudi Arabiske Stat utviklet seg gjennom flere stater til dagens Saudi Arabia og denne brokete delen før 1932 gås det ikke inn på.

Deler av den arabiske halvøy var okkupert av det Ottomanske Riket til under den første verdenskrig. Med britisk hjelp ble det Ottomanske Riket trengt nordover under krigen og flere stater og besittelser opprettet. Det første var det Hashemite kongedømmet Hejaz. Sultanatet Nejd ble erobret i 1925 og det ble dobbel-monarkiet Hejaz og Nejd. I 1932 ble dette så Saudi Arabia. Det var kort om riker og årstall, kun for å holde oversikten over utgivelsene.

De første 2 frimerkene vi fikk se kom ut i 1916 og var fra det Ottomanske Riket. Det ene er overtrykket Jeddah (havneby ved Rødehavet). Så kom det flere merker fra dobbel-monarkiet Hejaz og Nejd. De første merkene herfra hadde av alle ting motiv fra hoved jernbanestasjonen i Kairo (Egypt). Av kuriositet kan det nevnes at det kom ut frimerker med gullstøv på. De ble trykt i svart. Gullstøv ble så ristet på. Da de var tørket kunne man så rista av resten av gullstøvet.

Alle merkene som kom ut etter frigjørelsen i 1918 har overtrykk i flere varianter. For å få nok overtrykk og varianter ble det trykt opp nye opplag av gamle frimerker.

Vi fikk vite for å kunne skille de forskjellige trykninger fra hverandre, så må man se på tallet 5 (arabisk O). De som er trykt i Jeddah har en kort strek over O, mens de fra Kairo har en lang strek. Vannmerker: Et hovedmerke kan ha flere trykninger, men en trykning kan også ha vannmerker i alle retninger og gjerne med forskyvninger. Lykke til med å finne alle varianter

Mesteparten av brevene i mellomkrigstiden ble sendt fra Jeddah, Mekka og Medina. For de som sitter på gamle fine merker fra Saudi Arabia kan sitte på en liten sølvgruve siden de er sjeldne.

Nytt møtelokale fra høsten 2018!

Aktiviteter 2017

Frimerkets Dag lørdag 7. oktober

Posten utga norske bilmotiver til FD og dette likte TM. TM har som kjent en stor utstilling med biler, trikk og fly.

Nytt av året var at vi hadde kjøpt en roll-ups med logoen vår. Denne stod godt plassert. Samtidig hadde vi fått låne 2 rammer fra Forbundet, slik at vi kunne vise 4 en-rammers eksponanter. Vi fikk låne bord og stoler av TM som ga oss den plassen vi trengte for brosjyrer, salgsprodukter og rotekasse for barn.

Vi utga 2 forskjellige PF og forskjellige konvolutter til FD. Dette er populært blant samlere og andre siden de fleste får Postens produkter sendt hjem til seg. Motivene på kovoluttene kun kobles med den offisielle utgivelsen.

Bilder av PF og konvolutter:

Minneord Tor O. Jacobsen

Etter et langt arbeidsliv til sjøs avsluttet Tor sin arbeidskarriere som elektriker på Forsvarets «fiskebåt» i Barentshavet for under to år siden. Tor gledet seg til pensjonisttilværelsen der han skulle tilbringe mer tid med sin kjære Bente og frimerkesamlingen. Tragisk nok ble denne tiden alt for kort. Tor var i mange år varamedlem til styret og bidro med gode forslag og sitt gode humør. Samlingene hans var innenfor forskjellige områder men alle bar preg av iherdig innsats, kunnskapsrikdom og kvalitet.

Vi minnes Tor som en sosial, kunnskapsrik og alltid hyggelig person når våre tanker nå går til hans kjære kone Bente. Vi lyser fred over hans minne.

For Sentrum Filatelistklubb

Ottar Saasen
Styreleder

Byvandring med Heinz i mai

Nasjonalbiblioteket er bygd monumental jugendstil og ble oppført for universitets-biblioteket som erstatning for den tidligere bibliotekbygningen i Frederiks gate. Bygget er tegnet av Holger Sinding-Larsen og ble offisielt innviet 2. januar 1914. Som vanlig fikk vi vite litt om Holger Sinding-Larsen liv og virke – både i Oslo og resten av landet. Han tegnet flere kirker. Det samme gjaldt for de andre arkitektene (Christian Fürst, Ove Ekman, Hagbarth Martin Schytte-Berg, Ole Sverre og Frithjof Stoud Platou) nedover Drammensveien.

Ved det gamle bygget til Rikstrygdeverket dreide vi nedover mot Filipstad for å høre om eksplosjonen som skjedde under lossing av ammunisjon fra DS «Selma» 19. desember 1943. Over 800 tonn ammunisjon eksploderte og raserte et område på 60 dekar med 120 drepte og 400 skadde. Brannen som oppstod etterpå ødelag mere enn 400 bygninger.

Etter den grufulle historien fortsatte vi opp til Observatoriet og avslutta byvandringa på Peppes pizza.

Foredrag med Ivar Sundsbø i mars

Han hadde med seg deler av sin luftsport samling for å vise oss hvordan en topputstilling er bygd opp. Han hadde flere gode råd.

En samling skal ha
• En rød tråd.
• En god historie.
• Være bearbeidet. Utstiller må vise at han/ hun har satt seg inn i fagfeltet enten ved å vise til korrekte porto satser, steder og hva de forskjellige stemplene er for noe.
• Bruk all plass på arket. Det må fylles ut.
• En-rammer må f.eks. ikke ha like objekter, men vise forskjellige ting. Samme stempel på 2 konvolutter er ikke bra.

Det var spennende å se og å høre om hvordan de forskjellige luftpost rutene ble til. For detaljer så har NFT flere artikler av Ivar.

Minneord om Jan Sørensen

Med dette har en ildsjel innen filatelien og vår klubb sluttet sitt lange virke. Jan Sørensen startet sin samling i tidlige barneår og har arbeidet aktivt i sitt voksne liv innen den organiserte filatelien gjennom Frimerke Ringen Posthorn, Sentrum Filatelistklubb og Filatelistforbundet sentralt. Vi vil komme med et lengre minneord i førstkommende utgave av Frimerke Forum.

Vi lyser fred over hans minne.

Takk for et langt virke, fra alle i Sentrum Filatelistklubb,

Ottar Saasen styreleder.

Aktiviteter 2016

Vi fikk servert et spennende foredrag 28. januar med Erik Sveistrup som reiseleder: «På langtur med frimerket til Zhongguo - Midtens Rike - nok et utdrag fra en laaaang reise gjennom historien og verden rundt – sett gjennom frimerket».

Det ble holdt vårens stor klubbauksjon i 21. april med god omsetning. 26. mai var den en liten klubbauksjon.

Butikkmøte hos Geir Brunsæl var 16. juni med godt oppmøte

Vårsesongen ble som vanlig avsluttet på Revierhavnen Kro på Hovedøya 2. juni

Torsdag 18. august var det sesongåpning på Revierhavnen Kro på Hovedøya.

Det ble avholdt sensommerauksjon 25.august, september auksjon den 29. og høstauksjonen var 17. november.

Kjell Kårvang kom på besøk til oss 13 oktober og holdt et meget interessant foredrag om luftpost. Han hadde en perm med mange flotte objekter fra USA, Canada, Honduras, Mexico, Litauen og flere - både hovednummer og varianter.

Elling Nyrønning holdt 3. november et langt og innholdsrikt foredrag om forskjellige trykke-metoder og om produksjon av papir igjennom historien. Det ble utdelt informasjonsskriv og vist frem trykkestein for litografisk trykk, boktrykk, metallplate for rotasjonstrykk og andre hjelpemidler brukt i trykkeri.

Frimerkets Dag var lørdag 1. oktober. Klubben hadde stand på Sandaker Senter og det var jevn strøm av mennesker de timene vi var der. Vi var fornøyd med arrangementet og satser på nytt igjen i 2017.

Vår klubbs stiftelsesdag 1. desember falt i år på en torsdag og ble behørig markert hvor vi foretok overrekkelse av et glass fat med inskripsjon til Jan Sørensen, for å markere hans utnevnelse til æresmedlem under vårens årsmøte. Frimerkets Dag var lørdag 1. oktober. Klubben hadde stand på Sandaker Senter og det var jevn strøm av mennesker de timene vi der. Vi var fornøyd med arrangementet og satser på nytt igjen i 2017.

8. desember hadde vi klubbmøte hos Stein Kristiansens Frimerker. Det var godt oppmøte og vi satte stor pris på arrangementet.

Aktiviteter 2015

12. februar var det butikkmøte hos Geir Brunsæl i nye lokaler. Det var godt oppmøte og vi satte stor pris på arrangementet.

Det ble holdt 1 stor klubbauksjon i april med god omsetning.

Byvandring med Heinz-Georg Windingstad var 13. mai og 12 personer møtte opp foran Bislett stadion, for en to timers vandring i Homansbyen med endestasjon Solli plass. I NFF nr. 2/2015 er det en reportasje om byvandringen.

Vårsesongen ble som vanlig avsluttet på Revierhavnen Kro på Hovedøya 4. juni

Torsdag 28. august var det sesongåpning på Revierhavnen Kro på Hovedøya.

Det ble avholdt 1 stor klubbauksjon i november.

Sentrum Filatelistklubb arrangerte 85 års jubileumsutstilling fredag 2. og lørdag 3. oktober. Arrangementet ble åpnet av Forbundspresident Tore Berg fredagen. Det var bra fremmøte denne dagen. Lørdagen var vår storsatsing med ansvar for Frimerkets Dag (FD) utgivelser og Vålerenga besøk. Siden Postens filatelitjeneste var på flyttefot kunne vi selge FD utgivelsene denne dagen, fugler, Høyesterett 200 år og Bergen Filharmonien 250 år og hadde tilsammen 6 særstempler. Sverre Morken kom og signerte Høyesterett i 2 timer. Vi er takknemlig for at Sverre Morken stilte opp. Klubben hadde eget PF med «Oksen» som motiv.

I samarbeid med Vålerenga Historielag utga vi en spesialkonvolutt med Terje «Hengern» Hellerud som motiv på eget PF. Jarle Teigøy fikk 7 av Bohemene som vant VIFs første seriemesterskap for 50 år siden, til å signere konvoluttene. De stilte også opp for signering på lørdagen. Jarle Teigøy intervjuet hver av Bohemene om deres bragder i VIF trøya, og vi fikk servert flere lattervekkende historier om hva som skjedde underveis i serien og under den avgjørende kampen. Stor takk til Bohemene og Jarle for et meget hyggelig innslag.

Frimerkedirektør og styremedlem i Vålerenga Fotball Elite Halvor Fasting holdt et 40 minutter foredrag om «Mitt engasjement i Vålerenga. Har vi fortsatt behov for frimerker?» Den store salen i Kirken var smekkfull under hele Vålerenga delen. Flest VIF fans, men en god del filatelister også. Fastings lange foredrag trollbandt alle. Ingen forlot lokalet før alt var over. Frimerkesalget, spesielt av VIF konvolutten, og tilskudd bidro til at utstillingen gikk med et hyggelig overskudd. Vi takker spesielt de av medlemmene som ga klubben rammegebyrene. Vi fikk tildelt i år som i fjor spesial blokker med fugler som det var stor rift om. Det ble solgt kun et par til hver som ønsket dem grunnet stor etterspørsel. Geir Brunsæl og Stein Kristiansen hadde salgsbord under utstillingen.

10. desember hadde vi klubbmøte hos Stein Kristiansens Frimerker. Det var godt oppmøte og vi satte stor pris på arrangementet.

Årets julebord ble holdt på Cafe Christiania den 17. desember med godt oppmøte.

På alle bytte- og klubbmøter har det vært 10 kroners auksjoner som til tider har vært fornøyelige både å bivåne og delta i. Med budkamp om objekter der det kan gå varmt for seg og hvor flere objekter har gått for over kr 200,-.

Nye Frimerke Forum ble utgitt med 3 nummer i 2015 med hovedartikler om «Paulus», «Om en annerledes måte å samle på» og «Frimerker fra Kreta». NFF nr. 3 ble også brukt som utstillingskatalog.

Aktiviteter 2014

På klubbmøtet torsdag 6. februar holdt vårt medlem Erik Sveistrup et foredrag der han presenterte en litt annerledes måte å samle frimerker på. En reise til alle verdens frimerkeutgivende land, territorier og regimer gjennom tidene. Det er rundt 3000 av dem. Frimerket blir her reisehåndboken til historien, samfunnet, naturen og kulturen på disse stedene.

Det ble holdt 2 auksjoner, en stor klubbauksjon og en Hollandsk auksjon i april.

Byvandring med Heinz-Georg Windingstad var 8. mai med 27 fremmøtte på Christiania Torv. Her fikk vi en kort oppsummering av Oslos historie, før turen gikk rundt i Kvadraturen.

6. juni hadde vi klubbmøte hos Geir Brunsæl. Det var godt oppmøte og vi satte stor pris på arrangementet.

Vårsesongen ble som vanlig avsluttet på Revierhavnen Kro på Hovedøya 13. juni og torsdag 28. august var det sesongåpning på Revierhavnen Kro på Hovedøya.

Torsdag 11. september var det tur med Heinz-Georg Windingstad langs Akerselva fra Nordpolen via Myra og Beierbrua til Kuba.

25.sepember holdt Knut Arveng foredrag om «Jubileumsutstillingen 1914» i Frognerparken, Vi fikk se postkort med de forskjellige paviljonger og datidens mote med mere.

Det ble holdt 2 auksjoner, en stor klubbauksjon i november og en Hollandsk auksjon i oktober. Ansvarlig for begge Hollandske auksjoner var Tor Brenhoel.

Sentrum Filatelistklubb arrangerte Frimerkets Dag (FD) 18. oktober i Lilleborg Kirke. Arrangementet var godt besøkt med 30-40 som var innom i løpet av lørdagen. Vi hadde flere aktiviteter som falt i smak. Det kan nevnes at plukk selv kassen nok var lørdagens mest populære aktivitet. Klubbens medlemmer stilte ut en-rammere med sine samlinger. Vi fikk 3 nye medlemmer denne dagen. Før FD ble det reklamert for FD følgende nettsider http://www.oslosurf.com/ og www.osloby.no. Besøk fra Aftenposten ga oss en nesten en helside i søndagsutgaven av papiravisen og like lang artikkel på nett og på www.osloby.no.

4. desember hadde vi klubbmøte hos Stein Kristiansens Frimerker. Det var godt oppmøte og vi satte stor pris på arrangementet.

Årets julebord ble avholdt på Olympen Mat & Vinhus 11. desember og det ble en hyggelig sammenkomst, for de fremmøtte.

John Møyholm holdt et foredrag om «Juleevangeliet» 18. desember. Foredraget var interessant og vi fikk høre om Josef og Maria som dro til Betlehem i forbindelse med at keiser Augustus foretok en folketelling i Romerriket. Alt krydret med frimerker som viste historiens gang.

Nye Frimerke Forum har blitt godt mottatt i sitt første driftsår, noe vi har fått både muntlig og skriftlig bevis på. Vi har hatt bra tilgang på stoff, både gamle og nye bidragsytere har medvirket til bladets gode resultat. Trygve Naugs artikkel om Polen ble inntatt i frimerkets årbok for 2014.

Frimerkets Dag 18. oktober

Frimerkets Dag lørdag 18. oktober kl 10-16 i Lilleborg Kirke

Lørdag 18. oktober arrangerer Sentrum Filatelistklubb Frimerkets Dag i den store salen i Lilleborg Kirke. Det er en gammel tradisjon som nå tas opp igjen.

Norsk Filatelistforbund har vedtatt at Frimerkets Dag, etter innspill fra Sentrum Filatelistklubb, skal gjenopptas med en felles dag hvert år i oktober.

Vi vil vise frem noe av det vi holder på med, og det blir egne bord for eget salg eller bytte til en symbolsk pris (kr 50,-).
Leie av bord, send en epost til sentrumfk (at) gmail.com.
Andre aktiviteter er 10 kroners auksjon som pleier å være morsomt både å overvære og være en del av, også med mulighet for å finne noe av interesse. Noen av klubbens medlemmer vil også vise noe av det de samler på.

Frimerkesamling som hobby er svært givende i vår del av verden og du finne et aktivt og hyggelig miljø i klubben. Det er mye som foregår i klubben, fra byvandringer og foredrag til store auksjoner og Hollandske auksjoner. Selvf ølgelig kommer byttevirksomhet og hyggelig samvær i tillegg.

Utenfor lokalet er det PLUKK SELV BORD med gratis frimerkeklipp. Prøv gjerne der først, og kom en tur innom etterpå.

Vi har eget motivstempel for dagen.

Kom hils på oss og slå av en prat.

Du er hjertelig velkommen og vi gleder oss til å treffe deg.

Aktiviteter 2013

Nye Frimerke Forum

"Jernbanen i Norge" med Knut Helge Midtbø

Byvandring med Heinz-Georg Windingstad

Øyhopping med Heinz-Georg Windingstad

Andre aktiviteter

23. mai holdt Jan Sørensen et foredrag om "Fridag i gamle Kristiania - postkort forteller".

Vårsesongen ble som vanlig avsluttet på Revierhavnen Kro på Hovedøya. Vi besøkte samme sted for vår vanlige sesongåpning for høsten 2013.

12. desember hadde vi klubbmøte hos Stein Kristiansens Frimerker, siden Lilleborg Kirke trengte rommet. Det var godt oppmøte (25 medlemmer + 2 gjester) og vi satte stor pris på arrangementet.

På bytte- og klubbmøter har det vært 10 kroners auksjoner som til tider har vært både fornøyelige å bivåne og delta i. Kamp om visse objekter kan gå varmt for seg. Det kan nevnes at objekter har gått langt over kr 200.

Årets julebord var på Bristol 6. desember med godt fremmøte

Frimerkecruiset til Frederiksberg Frimærke Forening sin Frimærke, brev og postkort messe oktober 2013 ble avlyst.

Aktiviteter 2012

"Tour de France" med Inge Johansen

Byvandring med Heinz-Georg Windingstad

Byvandring med Heinz-Georg Windingstad hadde vi torsdag 3. mai. Oppmøte, 21 stk, var ved hovedinngangen til Frognerparken. Her fikk vi en innføring i Frogners historie. Frogner Hovedgård strakte seg fra Frognerbekken til Skillebekk og fra Frognerkilen til Uranienborg og Majorstustrøket. Ullevål var et underbruk. I sin storhetstid på 1700- og begynnelsen av 1800-tallet var gården eid av familien Anker og deretter familien Wegner. Wegner kjøpte gården i 1836 for 51 000 spesidaler (ca. 200 000 kroner i dagens verdi). Gården ble så solgt i videre i 1854 for 71 000 spesidaler til bergenseren Gade. Kristiania kommune overtok gården for 751 000 kroner i 1889. I 1914 ble det holdt en stor 100 års jubileumsutstilling i Frognerparken. Utstillingen ble dessverre ikke den store suksessen som Oslo håpet på, grunnet utbruddet av første verdenskrig (WW1). Vigelandsanlegget ble til på samme areal i 1920-årene. Vigeland startet på anlegget da han var 55 år. I sin tid i Berlin delte han husvære og venninne med Edvard Munch. Etter at "fordelingsprinsippet" med venninna ble brutt ble de to herrene uvenner på livstid. Ideen til Sinnataggen fikk Vigeland i London 1904 etter å ha sett en trassig guttunge.

Etter å ha fått avklart historien bak dagens vandring på Frogner så forsatte turen nedover mot dagens sentrum via Munthes gate (Gerhard Munthe - professor i historie) (kunstneren med samme navn har en annen gate oppkalt etter seg), passerer så Nordraaks gate, videre til Vestkanttorvet (opprinnelig het det Ole Vigstorv og var grønnsakstorv) og så inn Prof. Dahls gate (maleren J.C. Dahl). Passerte Langgaardsløkka som Oslo Byes Vel reddet. Langgaardsløkka er boliger bygget på den tidligere løkkens grunn, i nyklassisistisk stil. Navnet kommer etter Mads Langaard, som grunnla Frydenlunds bryggeri, og som kjøpte løkken i 1874. I Majorstuveien 8 bodde maleren Amaldus Nielsen. En jazzcafe er der i dag.

I dag er den opprinnelige bebyggelsen vekk. Den utviklet seg på 1600 og 1700-tallet med små løkker hvor leilendinger bodde. Leilendingene som jobbet på Frogner hovedgård hadde små parseller nedover mot dagens Slott. I dag er det kun 2 hus igjen, som ligger ved Briskeby Vinmonopol. Ettersom byen vokste måtte trehusene vike for dagens bygårder i stein.

I en av Heinz-Georg sine anekdoter fikk vi vite at "Brudeferden i Hardanger" måtte det lages mange replikater av grunnet dets popularitet. Dominikanerordenen har et kloster på Frogner. Her begynte de å produsere likøren St. Halvard. Heinz-Georg innførte også et nyttig ord innen bygging: SSS" - Statens Symbol Syke (og denne syken blir ikke noe bedre med tiden). En annen vi fikk høre om er arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. Mest kjent som restauratøren av Nidarosdomen i Trondheim.

Turen førte oss inn i en bygårdportal, gjennom en bakgård og over et gjerde til hjemmet til Lalla Carlsen. Her ble vi møtt av barnebarnet til Lalla, Vibeke Sæther og hennes ektemann Gunnar. Gunnar fortalte historien om huset "Villa Gro-Gro" og Lalla. Huset ligger i Lallakroken, en gatestubb oppkalt etter Norges svar på Edith Piaf. "Villa Gro-Gro" ble oppført ca. 1860, da som et sommerhus. Huset ble om- og påbygd i 1897 av daværende eier, arkitekt Bernhard Christoph Steckmest. Huset ble eid av Lalla og Carsten Carlsen fra 1930 til 1967. Siden både Lalla og Carsten var revymennesker hadde de liten tid til å innrede sitt nye hjem. Det førte til at besteforeldrene innredet med sine egne møbler, fra slutten av 1800-tallet. Vi fikk slippe inn i første etasje hvor stuer og kjøkken ikke var endret siden 1930. Et unikt besøk som vi satte og setter stor pris på. En stor honnør til ekteparet Sæther for deres gjestfrihet overfor fremmede mennesker. Interiøret er fantastisk og viser en fordums periode i norsk revyhistorie.

En stor takk til Heinz-Georg sin gode lokalkunnskap og store nettverk som ga oss en unik opplevelse på denne byvandringen.

"70 år som frimerkesamler" med Jan Sørensen

11. oktober holdt Jan Sørensen foredrag "70 år som frimerkesamler". Vi fikk se hva som var populært å samle på for 60-70 år siden for en gutt, som eksotiske steder som Egypt, Slovenia og Martinique. Starten som samler ble illustrert med et rekommandert FDC datert 12,10.1942 Oslo. Reklame med prisoversikter over frimerker fra 40- og 50-tallet fikk vi også se. Det kan nevnes at Norgeskatalogen for 1943 kostet den nette sum av kroner 3,50 hos A. Jensen. Vi fikk vite at Jan samler på postkort, illustrert med kort fra hans barndomsmiljø og julemotiver. Foredraget ble krydret med Jans anekdoter om løst og fast. Dette gjorde foredraget til en uforglemmelig opplevelse.

"Norsk flyging 100 år" med Knut Arveng

15. november holdt Knut Arveng foredrag om "Norsk flyging 100 år". Foredraget tok utgangspunkt i norske frimerker med fly som motiv. De norske utgivelsene tar for seg de viktigste hendelsene i norsk flyhistorie. Det hele startet i 1912 med "Start", et Rumpler Taube monoplan, fløyet av sekondløytnant Hans Fleischer Dons. Den første flyturen var 1. juni og turen gikk fra Gannestad ved Borre utenfor Horten, tok en runde over Karljohansvern, så over fjorden til Moss, videre til øra utenfor Fredrikstad, der flyet landet. Turen var 48 kilometer lang og varte i 35 minutter.

Den neste store begivenheten var Tryggve Grans flytur over Nordsjøen. Dessverre forsvant denne bragden i glemselen, siden WW1 brøt ut dagen etter.

Amundsen brukte flybåtene "N-24" og "N-25" i et forsøk på å nå Nordpolen i 1925. De måtte lande på 87°44' nord grunnet tekniske problemer. Etter mye strev fikk de lagd en rullebane og fikk tatt av med "N24" tilbake til Spitsbergen. Alle 5 besetningsmedlemmer fikk plass i flyet, noe trangt men de kom seg tilbake. I 1926 brukte Amundsen luftskipet "Norge" for å nå Nordpolen. I 1928 prøvde italieneren Nobile det samme. Han forsvant og det ble satt i gang flere store leteekspedisjoner etter ham. Amundsen var med på en av dem i "Latham" og flyet hans forsvant over Arktis et sted i forsøket.

Thor Solberg hadde et forsøk på å fly fra USA til Norge i 1932. Denne turen stranda i Harbour Grace på Labrador. I 1935 foretok han en vellykket flytur fra USA til Norge.

Ved starten av den andre verdenskrig hadde Norge ikke noe eget flyvåpen - hæren og marinen hadde hvert sitt. Disse ble slått sammen til Luftforsvaret i 1944. For å utdanne flygere og mannskaper ble Little Norway opprettet i Canada.

Alt var krydret med diverse merker og brev. Det kan nevnes at i 1961 hadde de skandinaviske landene en fellesutgivelse for SAS. Braathens SAFE ble behørig omtalt, sammen med flyttinga fra Fornebu til Gardemoen i 1998 (3 merker).

Andre aktiviter

Et av klubbens medlemmer, Erling-Willy Isaksen, inviterte på eget initiativ medlemmene på tur med M/S Børøysund til Oscarsborg i juni. Det var godt oppmøte. Med reker og hvitvin på hjemveien ble det en virkelig hyggelig og varm kveld i juni. En stor takk til Erling Isaksen for dette initiativet.

Vårsesongen ble som vanlig avsluttet på Revierhavnen Kro på Hovedøya.
Torsdag 30. august var det som vanlig sesongåpning på Revierhavnen Kro på Hovedøya. Heinz-Georg holdt en omvisning i klosterruinene og fortalte om klostervesen og senere aktiviteter på øya før middagen. Alt ble selvfølgelig krydret på en utmerket måte med Heinz-Georgs sine anekdoter og pikante detaljer. Det var 19 som deltok på omvisningen.

6. desember hadde vi klubbmøte hos Stein Kristiansens Frimerker, siden Lilleborg Kirke trengte rommet. Det var godt oppmøte (18 medlemmer + 2 gjester) og vi satte stor pris på arrangementet.

På bytte- og klubbmøter har det vært 10 kroners auksjoner som til tider har vært både fornøyelige å bivåne og delta i. Kamp om visse objekter kan gå varmt for seg. Det kan nevnes at 3 objekter har gått for over kr 300 i løpet av høsten og med en topp kr 450 for franske kolonier.

Årets julebord var på Bristol 14. desember med godt fremmøte

Knut Arveng har skrevet to artikler i NFT: "Norsk flyging 100 år" (nr 7) og "Thorbjørn Egner på frimerker og postkort" (nr 8). Tryggve Johansen har også hatt referat i NFT om Børøysund-turen. Klubben hadde 4 deltakere på forbundets stand på Hobbymessa i Lillestrøm 1. desember.

Klubbens medlemmer nyter tilværelsen i Lilleborg Kirkes lokaler. De nye lokalene har bidratt til et langt bedre sosialt miljø, bedre oppmøte og møtene varer lenger. Et godt tegn.

Aktiviteter 2011

Turmøte var 7. april og gikk til Nannestad – Bygdemuseum hvor Tore G. Solberg var vert. Han har satt sitt særpreg på museumet med å donere familieklenodier og å skaffe til veie andre gjenstander fra lokalmiljøet. Et fantastisk museum som viser både lokalhistorie og hvordan f.eks. boforholdene var på begynnelsen av 1900-tallet. Det å bli vist rundt på et lite museum av engasjerte ansatte ga en flott personlig kontakt. 25-30 stykker tok turen denne flotte april kvelden til Nannestad.

Byvandring med Jan Sørensen hadde vi torsdag 26. mai. Oppmøte var nord på Alexander Kiellands plass og Jan fortalte om liv og miljø i et gammelt arbeiderstrøk. Vi gikk så opp i Iladalen. I Jans barndom var denne dalen åpen og et yndet sted for mang en indianerkrig. For å kunne passere måtte korrekt svar på røverspråket avgis, ellers vanket det en omgang juling. Å ha utekonsert f.eks. med korps på utsiden av Ila kirke gir en fantastisk akustikk fikk vi også vite av en av tilhørerne. Vi gikk så oppover Maridalsveien hvor det var mange små småverksteder og småbedrifter, bl.a. blikkenslagerverksted og såpefabrikk. I strøket bodde også en av smuglerne som var med på det berømmelige Bygdøyslaget på 20-tallet. Som en kuriositet fra gamle dager kan det nevnes at to menn med hest og vogn reiste rundt for å tømme doene. Faren til Jan arbeidet på Hjula veverier. Under krigen var det radio på loftet i portvakten. Bebyggelsen er endret mye i området. De første 100 meterne av Maridalsveien på opp siden av Ring 2 er fortsatt urørt. Slik bebyggelsen fremstår her i dag var den på 30 tallet. Leif Juster vokste opp på brannstasjonen i omradet fikk vi vite og slik forsatte det i 1 ½ time. Vandringen endte på "Petrus" for en bedre middag. Vi var noen og tjue som var med på vandringen.

I mai byttet vi møtested fra Deichmanske Bibliotek til Lilleborg Kirke.
Vårsesongen ble som vanlig avsluttet på Revierhavnen Kro på Hovedøya.
Høstsesongen startet med en hyggelig aften på samme sted.

Torsdag 6. oktober var det byvandring med Heinz-Georg Windingstad. Starten var ved Sagene Kirke – en av Oslos vakreste kirker både fra ut- og innsiden. Etter et lengre fordrag om kirken, dens historie og menneskene som var (er) knyttet til den gikk ruten. videre nedover Maridalsveien. Her kan man fortsatt se mye av den gamle bebyggelsen. På vår vei til Petrus var vi innom Vøyen gård. Alt ble selvfølgelig krydret på en utmerket måte med Heinz-Georgs sine anekdoter. Det var 19 som deltok på vandringa.

3. november ble det gjenhør med Knut Arveng’s foredrag om ”Små kunstverk fra Oslo”. Grunnet sykdom gikk det opprinnelige foredraget ut (blir holdt våren 2012). Vi fikk med oss detaljer vi mista første gangen.

17. november holdt Knut Arveng’s foredrag om ”Kappløpet mot Sydpolen”. Vi fikk et flott innblikk i Roald Amundsen og Robert F. Scotts kappløp. Verdens råeste kappløp. Knut ga først oss en behørig innblikk i bakgrunnen til begge herrene og hva slags utstyr de hadde med seg. Amundsen satset på 100 hunder og sleder. Scott var litt mer vågal med 35 hunder, 19 hester og 3 motorsleder. Før begge ga seg ut mot polpunktet ble det lagt ut depoter. Amundsen hadde 10, mens Scott hadde 4-5. Bare her kan vi se at Amundsen har en større sjanse for å lykkes. Amundsen startet 19. oktober og kom frem 11. desember 1911. Bildet som er tatt på polpunktet er tatt med et amatørapparat. Forskjellen mellom fotografiet og frimerket er at på frimerket er fotografen med. Scott hadde en rute som var 96 km lengre og startet 4 dager senere. Han kom frem 17. januar 1912. Han og de andre ekspedisjonsmedlemmene omkom på vei tilbake. Av filatelistiske kuriositet kan nevnes et miniatyrark utgitt av Guinea-Bissau (design av New York selskap) med Amundsen på vei til Sydpolen, en isbjørn og en snøugle (ingen av dyrene hører ikke til der). Her er det en eller flere som ikke har gjort jobben sin med bakgrunnssjekk.

Årets julebord var på Vålerenga 3. desember med godt fremmøte

Aktiviteter 2010

29. april holdt Knut Arveng foredrag om ”Krigskort - militære motiver på postkort”. Hovedvekten av foredraget tok for seg 2 verdenskrig med både tegnede motiver og fotografier. Vi så både kampmotiver på hav og land, by og tettsteder før og etter krigshandlinger og motstandsmotiver med for eksempel rød nisselue.

Byvandring med Heinz Georg Windingstad hadde vi torsdag 22. april ”Vi vandrer på Rodeløkka”. Vandringen endte på "Petrus" for en bedre middag. Vi var noen og tjue som var med på vandringen.Vi startet ved Petrus og fikk et innblikk i Sofienberg kirkes historie. Heinz fortalte at Thorvald Meyer (som eide en god del av dagens Grünerløkka) bekostet anleggelsen av Thorvald Meyers gate og gav bort tomter til anlegg av parker, kirke og skole. Han kontrollerte også utbygningen ved å legge heftelser på tomtene han solgte. Det store stridstemaet på 1800 tallet var murbebyggelse.eller ikke. På utsiden av Oslos grenser var det lov med trehus. Før kommunesammenslåing ble det rene Klondyke stemningen med å bygge seg hus i tre og det ser vi bl.a. i dag i småhusa i Snippen og Langgata. Og slik forsatte 1 time med historie og årstall.

Jan Sørensen har holdt et miniforedrag om ex-libris i løpet av vårsesongen. Vår sesongen ble som vanlig avsluttet på Revierhavnen Kro på Hovedøya.
Høstsesongen startet med en hyggelig aften på samme sted.

Knut Fr. Knutzen holdt 28. oktober et fordrag om ”Russiske merker i Finland”. Her viste han bl.a. frimerker med det finske våpenskjoldet fra 1889. Merkene har både navn og valører i finsk og russisk. Fra 1. januar 1892 ble merkene med det finske våpenskjoldet forbudt å bruke på brev til Russland og kun russiske merker var lovlige. I 1893 ble merkene, som hadde kommet ut siden 1888 ugyldig, og ble erstattet med russiske merker med både, russisk, finsk og svensk tekst. Dette med unntak av bymerker.
I 1900 ble de finske våpenskjoldmerkene forbudt for utenlandspost til store protester som bl.a. ga seg utslag i at postkort med våpenskjoldet ble utgitt og brukt. Året etter ble de forbudt for innenlands bruk. Erstatningen var ny merker med finske valører, men nå med russiske våpenskjold.

2. desember holdt Knut Arveng et foredrag om ” Små kunstverk fra Oslo”. Det er utgitt 75 NK med motiver fra Oslo og temaet er at frimerkemotivene skal kunne finnes på postkort (som det gjør i et stort antall). Han startet med kongene i kronlogisk rekkefølge, Christian IV, Håkon VII (bl.a. kongens ankomst i 1905), Olav V (freden 1945) og Harald V Gikk så over til Akershus festning og slott, forsatte med Karl Johans gate og tilhørende bygninger. Tok for seg Vigelandsparken og viste diverse sportslige motiver som OL’52, Ski VM’82 og VM i Skiskyting i 86. 80 års jubileumet ble behørig feiret med kake og kaffe denne dagen.

Årets julebord var på Petrus 3. desember med godt fremmøte

Aktiviteter 2009

5. februar hadde vi besøk av Sverre Morken. Han holdt foredrag om "Glimt fra 35 år som frimerkekunstner". Vi fikk innblikk i hva og hvor mye arbeid som ligger i å lage et frimerke fra ide til sluttprodukt. Han fortalte at motivene bl.a. ble hentet fra hjemlige trakter. NK 1272, som kom ut til postens 350 års jubileum, er fra Nittedal. Kunstnerisk frihet ser man på NK 1177 (Edvard Grieg 150 år) som viser storfossen i Storelva i Gratangen. For å få til en perfekt komposisjon er elva lagt litt om.

I april hadde vi åpen dag hvor vi inviterte medlemmer vi ikke hadde sett på en stund til en uformell prat, kringle og kaffe.

Vårsesongen ble avsluttet på Revierhavnen Kro på Hovedøya.
Høstsesongen startet med en hyggelig aften på samme sted.

Byvandring med Heinz Georg Windingstad hadde vi torsdag 10. september, med start på Galgeberg. Vandringen endte på "Smia Galleri" for en bedre middag. Turen gikk bl.a. forbi Torbjørn Egners hus og Kampen park. Det kom 26 personer for å høre på vår kjære byguide.

5. november holdt Inge Johansen foredrag om ”Australia - OL besøk i Sydney”. Vi fikk se flotte bilder fra landet ”down under”. Et land som flere av oss fikk lyst til å besøke etter å ha sett bilder og hørt på en engasjert foredragsholder. Hovedmålet med turen var den olympiske frimerkeutstillingen, men de fikk lagt inn både en tur til Darling og hilst på koalaen.

3. desember holdt Knut Arveng et foredrag om julekort og hvordan man kan bygge opp en samling. Man kan samle på en bestemt kunstner, tidsperiode eller tema som fjøsnisser eller griser.

Jan Sørensen har holdt noen miniforedrag i løpet av året med temaer som glansbilder, folkeavstemmingen i Schleswig og estiske merker fra mellomkrigstiden. Per Helmer Skaali holdt et miniforedrag om belgiske tegneseriefigurer, Knut Arveng om havaripost og Trygve Naug om salpeterkrigen i Bolivia.

På bytte- og klubbmøter har det vært 10 kroners auksjoner som til tider har vært både fornøyelige å bivåne og delta i. Kamp om visse objekter kan gå varmt for seg.

Årets julebord var på Stortorvets Gjæstgiveri 4. desember med godt fremmøte

Aktiviteter 2008

I april hadde vi åpen dag hvor vi inviterte medlemmer vi ikke hadde sett på en stund til en uformel prat og kringle og kaffe. Kvelden har resultert i bedre oppmøte på høsten.

Vårsesongen ble avsluttet på Revierhavnen Kro på Hovedøya.

Høstsesongen startet med en hyggelig aften på Revierhavnen Kro på Hovedøya med alt for dårlig oppmøte..

Det har vært en kveld med foredrag og en kveld hvor vi fikk besøk av Postkortklubben på høsten.

Jan Sørensen holdt et kort foredrag om gjenbruk av baksiden papir til frimerker. Eksempler er de latviske og new zealandske frimerker fra mellomkrigstiden med baksiden som viser kart og pengesider.

Styret ønsket å starte opp et nytt prosjekt i håp om å få aktivisert flere av medlemmene. De som valgte å bli med fikk utlevert en liten samling fra et land de tidligere ikke har vist noen interesse for. Dette var i de fleste tilfeller et land utenfor Europa. I løpet av 3 sesonger forutsettes det at mottager av samlingen forbedrer - bearbeider – utvider – lager en spesialsamling av deler av den – utleverte samlingen. 18 stykker har blitt med på denne aktiviteten. Prosjektet har ført til større bytteaktivitet på møtene. Utpå høsten holdt Trygve Naug et kåseri om sitt nye område.

2008 ble avsluttet på Bristol 16. desember med godt fremmøte

Aktiviteter 2007

Knut Fr. Knutzen forsatte sin serie om 20 mm og holdet ett miniforedrag om NK 53 10øre.

Tønnes Ore besøkte oss og holdt et engasjerende fordrag om ”Banatet og Backa”. Banatet er idag delt mellom Ungarn, Serbia og Romania. Historisk var Timişoara hovedstaden i Banatet. Backa er regionen som grenser i vest for Banatet og er delt i dag mellom Ungarn og Serbia Vi fikk en innføring i spennende historie fra romernes innmarsj i 206 e.Kr., til innlemmelsen i det Ungarkse kongedømme i det 11. århundre, det Ottomanske inntog noen hundre år senere, så innlemmelsen i det Habsburgiske keiserdømme og til slutt delinga av regionen)e) etter første verdenskrig. Alt krydret med filatelistiske godbiter som viste hvordan postgangen var mellom steder og hvilke transportmidler som ble brukt. I starten var det å sende et brev veldig dyrt siden alt gikk med rytter og tok sin tid. Etter som først veier ble utbygd og siden jernbane gikk både pris og posttid ned. Vi fikk med oss både post- og valutareformer som ga utslag i spesille varianter av overtrykk på frimerker. Dette gjaldt spesielt i tiden etter første verdenskrig hvor det ble brukt østerriske frimerker med overtrykk for de nye land som Ungarn og Romania. Ett spennende område som Tønness ore viste frem under ustillingen vår i september.

Thor, Arne, Knut og Trygve forsatte sine temakvelder om ”papirsorter på nyere norske frimerker” våren 2007. Et flott tiltak for Norges samlere. Geir-Tore og Knut F.|holdt to kurs i montering av rammer i forbindelse med årets utstllling.

Knut Arveng holdt foredrag om det å stille ut postkort på filatelistiske utstillinger. Norge har foreløpig ingen egen klasse for postkort, men det arbeides med å få til gjennom et felles nordisk reglement.. Han tok utgangspunkt i det svenske reglementet og så for seg kriteriene for et eksponat for postkort. Han snakket litt om hva som hører hjemme, og ikke passer i slike eksponater. Alt krydret med eksepmler hjemmenfra.

Jan Sørensen holdt foredrag om ”Estland, filatelistisk historie”. Vi fikk et innblikk i mellomkrigens estiske utvikling gjennom frimerkene.

Sentrum FK avholdt fra 21 til 23. september en-rammers utstillingen ”Frimerker i Sentrum” i klubbens møtelokale på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka i Oslo. Klubbens medlemmer hadde jobbet iherdig til å få til en flott utstilling med 35 rammer fordelt på 25 utstillere. Eksponatene viste både bredden og dybden innen vår kjære hobby. Det var flere nye personer som stilte ut for første gang.

Åpningsdagen, fredag, var utstillingen godt besøk med både kjente og noen ukjente filatelister. Lørdagen var like godt besøk og frimerkekassa klubben hadde satt opp på utsiden av biblioteket fikk virkelig oppsving i besøket av barn. Det var gratis selvplukk for barna. Søndagens besøk var litt lavere enn de to foregående dagene, men det ga tid til å studere eksponatene inngående. Pølseboden, den også på utsiden, hadde jevn strøm av pølsehungrige mennesker.

Det ble delt ut tre ærespriser. NFs ble tildelt Arne Thune Larsen for ” Mere å betale - Ubetalte, delvis betalte og for lite betalte forsendelser fra Frankrike til Norge 1845-1874” (posthistorie), mens Posten Frimerketjenestes ærespris gikk til Kenneth Nyhagen for “Mauritius Postal Stationary – Postal cards 1879 - 1920” (Helpost) og til slutt fikk Morten Nårstad OFKs ærespris for ”The Postal War” (Posthistorie).

Temaer på klubb- og byttemøter var Vest- og Øst-Europa, Australia og New Zealand, Norden og Sør-Amerika.

Aktiviteter 2006

Knut Fr. Knutzen holdt to foredrag. Han startet med NK 36 og 37, type I og II og forsatte så med Antikva frimerker. Første kvelden fikk vi en grei innføring i 21 mm, rød 10 øre posthorn på godt og vondt fra 1882. Vi fikk se forskjellen på hva som er skravert og uskravert (hovednummer) og bestemmelse av typer. Kveld to fikk vi introduksjon i antikva og hva som er forskjellen mellom stenskrift (som vi så på NK 36 og 37) og NK 56 (1893) . Her kom også Knutzen med plansjer i A4 størrelse for å vise diverse varianter og typer. En gammel ”kjenning” fra første kveld dukket opp; 10 rød posthorn. Nå var variantene litt lettere å skille, siden kjennetegnene er på forskjellige steder.

I mars kom Wilfred Wasenden å fortalte om postveiene i Østen. Et spennende og piratisk område. Vi fikk høre om farefulle ferder til sjøs med britiske og andre brev på 1800-tallet.

I begynnelsen av april kom Bjørn Schøyen og snakket om norsk bypost. Han tok for seg byposten på et generelt grunnlag og viste eksempler fra forskjellige byer. Interessen har begynt å ta seg opp igjen etter Aarbogh saken som la området dødt. Deretter svarte han på spørsmål fra salen og kom med inspirerende svar.

Trygve Naug avsluttet foredragsserien i vårsesongen med å fortelle om Laos. Han startet med å sende albumark rundt blant de fremmøtte, hvor seriene var fra 50-tallet og fremover. De første motivene viser en sterk påvirkning av den franske stilen. Den forsvinner gradvis utover på 60-tallet. Så overtar den kommunistiske stilen med prangende propaganda merker. Når det gjelder 80-tallet hadde ikke Naug så mange merker (fått det i ettertid), grunnet den vanlige begrunnelsen at det var vanskelig å få merker fra kommunist stater. Etter markedsøkonomiens inntog er motivene preget av den ”populistiske” stilen som mange land har ”utviklet” på 90-taalet og frem til i dag. Flere av merkene har flotte motiv fra Laos.

Sesongen ble som vanlig avsluttet med en bedre middag på Hovedøya i solskinn.

Høstsesongen startet med byvandring 31. august i Kvadraturen med Heinz-Georg Windingstad som guide. Som vanlig fikk vi servert morsomme anekdoter i yspedd navn og årstall om alle/ alt og enhver langs ruten. Turen foregikk i like nydelig vær som vårsesongen ble avsluttet.

Ivar Sundsbø holdt i oktober foredrag om bedømmelse av en-rammers samlinger. Han viste både til gode og dårlige samlinger som eksempler.

Klubbens egne medlemmer, Trygve Naug, Arne Cristiansen, Knut Fr. Knutzen og Tor Osmund Jacobsen holdt to foredrag om papirsorter på nyere norske frimerker. Temaet er aktuelt og herrene har brukt mange og lange timer for å skille variantene/ typer. De har donert ett referansealbum med stemplede frimerker til klubben, sammen med en UV-lampe. Peer-Christian Ånensen deltok på første møte, og hadde med seg flere margssider og 4-blokker som han viste frem slik at vi kunne se forskjell på nyere norske papirtyper.

Knutzen forsatte sin foredragsserie, og holdt ett foredrag om 20 mm (1886-93). Under de tidligere foredragene var det enkelt å holde varianter og typer fra hverandre.

I september satte vi opp 4 rammer for utstilling nede i biblioteket. Rammene har vært et felles prosjekt blant klubbens medlemmer siden januar og alle bidro med materiale.

Tidlig på høsten ble det annonsert en konkurranse i klubben med den spenstige tittelen ”Frimerkesamling på 4 ark” Dette skulle være en aperitiffsvekker for nye og uetablerte en-rammers utstillere før en-rammers utstilling 21-23 september 2007 som klubben skal avholde. Konkurransen skulle være en start, de fire første ark, i en en-rammers samling. Det var totalt 5 deltagere.

Frimerkes dag.
Sentrum Filatelistklubb markerte fredag 17 november Frimerkets dag med å åpne en utstilling på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka. Det ble stilt ut tre ulike samlinger, en om Henrik Ibsen i anledning jubileet, en om sjakk og en om sirkus. Utstillingen ble omtalt i egen artikkel i Østkantavisa.

2006 ble avsluttet på Bristol 21. desember. Tore G. Solheim ble utnevnt som æresmedlem i klubben.

Møtene i 2016 hadde tema med Sør-Amerika, Vest- og Øst-Europa, motiv, Australia og polar, Amerika og Norden.

Org.Nr. 995 595 419 for Grasrotandel.

Copyright © 2005-2022 Sentrum filatelistklubb